Hvilken dag er det i dag?


Det er mandag igjen. I barnehagen har de fleste barna allerde kommet og de leker sammen. Det er en ren rutine, også idag. Lucas leker ikke sammen de andre barna hele tiden. Han har daglig et intensivt arbeid. Noen korte men intensive økter hver dag, med konsentrasjon og matching.

Lucas har autisme, og trenger å trene hver dag på det kognitive vi andre får gratis i oppveksten. For han er det ikke interessant, han mangler en grunnleggende motivasjon.

Det ligger i genmaterialet. Forskerne sier det er genmutasjoner, men også normalvarianter. Derfor er han på en måte normal alikevel. Den sosial motivasjonen, de kommunikative ferdighetene i språk, samt begreper og sammenhenger har han på et vis hoppet over i utviklingen. Det er en form for fravær han ikke velger, men den er der like fullt. Det begynte å synes da han var noe over ett år, Og før fylte to.

Samspill og interesse for andre barn uteble. Peking og språkbruk som – Se! Dukket aldri opp. Det var noe som manglet. Han var som i sin egen, lille verden. Det må øves. Farger, tall og bokstaver, former og sangtekster var hovedinteressen hans de første to årene, men den praktiske bruken av språk dukket aldri opp. Den sosiale og praktiske atferden må innøves, trenes på. Han arbeider med det hver dag. I en langsom, intensiv trening, nesten som å gå på jobb hver dag, tar han små skritt fremover.

Litt hver dag.